Blå Toner, Stedlig Ro, March 30. - Sept 30., 2022
Exhibition in the foyer at Utstein Kloster Hotell, Mosterøy, Stavanger, Norway
Curated by Arnhild Sunannå

Både lokal og internasjonal er kunstneren Margrethe Aanestad, som nå blir presentert i en midlertidig utstilling i foajeen på Utstein Kloster Hotell. Kunsthistoriker Arnhild Sunnanå har denne gangen valgt ut to verk som både spiller på hverandre og responderer på stedet og landskapet i hotellets omgivelser. Her er vi tett på havet og himmelen som skifter i blåtoner og temperament. Like ved er Utstein Kloster fra middelalderen, et sted i ly som representerer varighet og ro. Utstein Kloster er bygget i stein, men flere steder er steinen nedslitt av mennesketråkk gjennom flere århundrer. Bruker man øynene godt kan vi finne innrissede runer og solur på klebersteinsveggene. I møte med konkrete spor kan vi fornemme hvordan vi på samme tid er inkludert i syklusen av det forgjengelige og det evige. 

En sirkel er en klar og gjenkjennelig form som kan gi ro og rom for tankene. Den universelle formen kan åpne et vell av assosiasjoner på tross av sin enkelhet, uten begynnelse eller ende. Sirkelen hviler i sin egen harmoni og fullendte form, samtidig som den er i stadig bevegelse. Den er både full og tom og finnes i alle størrelser, fra et mikroskopisk atom til en planet i verdensrommet. 

Begge kunstverkene i denne utstillingen fremstiller nettopp sirkelen ved hjelp bergarter; henholdsvis i skulpturens granitt, samt tegningens pastellkritt.

I skulpturen The Place (Stedet), balanserer sirkelen på sin rektangulære marmorbase kun via ett punkt, der de to elementene møtes og utgjør et skjørt og samtidig sterkt samspill. Naturens krefter har gjennom uendelig mange år skapt et organisk mønster av mineraler i steinenes glattslipte overflate. På denne måten er tiden lagret i disse elementene. 

Sirkelen i den monumentale tegningen Eternal VI (Evig VI) er utført ved bruk av en stor mengde pastellkritt i dyp blå farge. I den fløyelsaktige overflaten, ser vi sporene både etter utallige håndbevegelser og tiden det har tatt, noe som til sammen utgjør sirkelens levende uttrykk. I foajeens skiftende lys fremstår den i forskjellige blåtoner, og på sitt mørkeste kan den for eksempel minne om pupillen i et øye.

Wassily Kandinsky (1866-1944) var blant de første vestlige kunstnerne som skapte et fullstendig abstrakt maleri. Kandinsky var synestetiker, det vil si at han gjennom å oppleve farger hørte ulike toner. I dette sitatet fra Kandinskys bok, Über das Gestige in der Kunst, 1912, forklarer han sin opplevelse av fargen blå:

“Blå er en typisk himmelsk farge. Den kan fremkalle en ultimat følelse av ro. ( ) Innenfor musikken lyder tonene fra lys blå som en fløyte, en mørkere blå som en cello; og en enda mørkere som en tordnende kontrabass; og den mørkeste blå av alle - som den mektige lyden fra et orgel.” 

- Arnhild Sunnanå

Photo: Jan Inge Haga